O hode, høyt forhånet

O hode, høyt forhånet, med blodig sår og ve,
o hode, tornekronet til smerte, spott og spe,
o hode som var hedret og tilbedt inderlig,
men nå så dypt fornedret: vær hilset hjertelig!

Min Jesus, du er såret for mine synder så,
jeg burde selv ha båret den straff som på deg lå.
Se hit! Her står jeg arme, fordømt til vredens ris,
deg over meg forbarme, ditt nådeglimt meg vis!

Å, vil du kjennes ved meg! Min hyrde, se ditt får!
Å favn meg, styrk meg, led meg, så ussel som jeg står.
Med fred du meg husvalte, din bønn for meg du bad,
din Ånd til hjertet talte og gjorde meg så glad.

Så vil jeg til det siste hos deg ved korset stå.
Deg vil jeg aldri miste og aldri fra deg gå.
Når du i døden segner, da tar jeg deg i favn
og trøstig meg tilregner ditt dyre frelsernavn.

Jeg takker deg av hjerte, fra dypet av min sjel,
min Frelser, for din smerte, du ville meg så vel!
Jeg ber, o Jesu Kriste, ved troen hold du meg;
Når øynene vil briste, da la meg dø i deg!