Livstegn fra det blaude vestlandet

Tenkte jeg skulle skrive litt her igjen jeg da...

Her i Sandnes går dagene kjempefort og jeg henger såvidt med :o)

<-- Sånn ble den Anne Gørill. Godkjent? =)

Det å være student er sannelig en helt annen tilværelse enn å kunne bruke et år med fokus på det viktigste her i livet.. Ja, SAVNER tia på Fjellheim..! Timesvis med undervisning som kom rett inn og ble der.. Og ikke timesvis med kjedelige(dog viktige) forelesninger med en gammel mann som snakker i vei uten stopp. Savner "dansinga" til Knut og da =] *hehe* Det er stress, tidsfrister, bøker på 500 sider med tungt stoff og TUNGE permer som gjelder nå, og ikke vannkrig, karaoke, bålkos og Asbjørns supre timer.. Å, om man bare kunne reist tilbake i tid.

Sånn ellers så var det FAKTISK litt snø her en dag, og utrolig nok regnet det ikke den dagen. Har SÅ lyst på snø NÅ. Vet jeg får det når nyttår nærmer seg, for da reiser jeg heim i ei uke. YES! Skal til Bø ja, i mørkeste mørketia og ha skikkelig vinter. Gjett om jeg gleder meg!

Kan dere være med å be for ei dame fra Bø?

Hun var der når vi hadde møter. Vet ikke om dere husker henne da. Ei høy dame med store briller ;) Det var mannen hennes som ønsket oss velkommen til Bø og ELIM. Casen er at hun har kreft og er skikkelig dårlig nå. Det har spredt seg mer og mer. Vi ba for henne en gang på Fjellheim, når hun nettopp hadde fått kreft. Det er en god venninne av mamma og hun står meg og nært..

Takk :)

Gud har ikke lovet en himmel alltid blå,

eller at vår livsvei alltid skal strøs blomster på.

Gud har ikke lovet bare dager med sol og aldri regn,

eller glede uten sorg ~ fred uten smerte.

Men Gud har lovet styrke for hver dag,

hvile for deg som strever og lys på din livsvei.

Han har lovet nåde i prøvelser, hjelp fra det høye,

evig medfølelse og udødelig kjærlighet.

Æ savne dåkker aille!

*Miriam Elisabeth*